Bedømming
I dans vil man aldri kunne komme helt unna smak og behag. Forskjellige dansere har forskjellig oppfatning av hvordan de mange elementene i dansen bør vektlegges. Også dommere har selvfølgelig ulike oppfatninger om dette. For å utjevne slike forskjeller, er det laget et dommerskjema som skal gi dommerne noen felles retningslinjer å bedømme danserne etter.
Dommerskjemaet er heller ikke absolutt. Det setter opp tre "overordnete" kategorier, men ingen faste kriterier. Dommerne gir 0 til 10 poeng i hver kategori, slik at hvert par kan få opptil 30 poeng. (Hver danserunde bedømmes separat.) Men det er altså ikke entydig bestemt hva som ligger i hver kategori, og dette åpner for en del skjønn.
De tre kategoriene er som følger:
- Fotteknikk.
Selv om det ikke finnes noen fasit for hva som er god fotteknikk, ser det i grove trekk ut som om tydelige, energiske steg gir bedre uttelling enn "tassing". Par med lik eller matchende fotteknikk kommer gjerne bedre ut enn par med forskjellig stil og rytme. - Musikkfortolkning.
Dette kan for eksempel gå ut på å gjøre synkoperinger, tilpasse turvalg, endre gjennomføringen av turer og på andre måter tilpasse dansen til breaker, playbarer, broer, fraseoverganger, rytmevariasjoner, vokalbruk, enkeltinstrumenter og andre elementer i musikken. - Dansefigurer og dansefremførelse.
Figurer og bevegelser som gjennomføres med god teknikk og "feeling" er selvfølgelig et pluss. Dansefremførelse kan også innbefatte turvalg (kreativitet er sjelden et minus) og andre kvaliteter - så som innlevelse og artisteri.
Selvfølgelig kan ingen skjema gi komplette retningslinjer for hvordan man skal bedømme et dansepar, men dommerskjemaet som brukes gir i det minst et felles rammeverk og en viss grad av forutsigbarhet.
